tao te ching

Laozi: Tao Te Ching bokanmeldelse

Tao Te Ching

Tao Te Ching omtales ofte som den klassiske brukerhåndboken for livet. Denne versjonen består av 81 ett-siders kapitler med det beste av Laozi sin visdom. Mange gode sitater og leveregler kan tas ut av boken. Den kan leses flere ganger, og man vil få mer ut av den hver gang.

Laozi

laozi statue

Det er egentlig ikke så mye å si om Laozi, forfatteren av Tao Te Ching. Han kan enten ha levd i samme tid som den store Konfutse, rundt det 6. århundre f.Kr. (andre sier han levde i det 4. århundre f.Kr.); han kan ha vært en arkivholder i et av de små kinesiske kongedømmene; vi får nok aldri vite det helt sikkert.

En ting som er tydelig fra det han har skrevet, derimot, er at han brydde seg dypt om samfunnet og velferden til sine medmennesker.

Stephen Mitchell

Stephen Mitchell er oversetteren av Tao Te Ching. Han ble født i Brooklyn i 1943, og fikk grundig utdanning ved Amherst, Sorbonne, og Yale. Han har også skrevet, oversatt, og redigert dusinvis av bøker.

I denne bokanmeldelsen skal vi ta for oss noen av de sentrale ideene.

Ord og handling

“Mesteren prater ikke, han gjør.”
– Laozi i boken Tao Te Ching

Mesteren sine ord er i perfekt harmoni med handlingene hans, fordi han SIER ikke at han skal gjøre noe, for så å GJØRE noe annet. Et perfekt eksempel på Laozi sin enkle og kortfattede visdom.

The journey of a thousand miles begins with a single step

the journey of a thousand miles begins with a single step

Dette velkjente sitatet kan oversettes til noe slikt på norsk: “En reise på tusen mil begynner med ett skritt.”

Er ikke det en fin tanke? Uansett hvor mye noen har oppnådd, om det er Aleksander den store eller Abraham Lincoln, så måtte de også starte sin reise med ett skritt.

Er gresset grønnere på den andre siden?

“Folk nyter maten sin, koser seg med familien, bruker helga på å jobbe i hagen, og fryder seg i det som foregår i nabolaget.
Og selv om den neste landsbyen er så nærme at folk kan høre dets haner gale og dets hunder bjeffe, så er de fornøyd med å dø av alderdom uten å noen gang ha dratt for å se den.”

er gresset grønnere på den andre siden

Dette må være en av de vakreste passasjene i boka. Den kan tolkes på flere måter, og en av dem er at gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Man kan faktisk være helt fornøyd der man er akkurat nå. Det får meg til å tenke på min egen oppfatning av at det var så viktig å dra til en større by og studere, og komme bort fra lille Verdal med sine 15,000 innbyggere. 5 år senere, etter mange blindveier, er jeg tilbake, og har funnet ut at det faktisk er ganske så ålreit her.