aleksander den store sammendrag

Aleksander den store sammendrag (Kong Alexander)

Alexander den store død og liv

Aleksander den store ble født inn i den makedonske kongefamilien i år 356 f.Kr. Da han vokste opp lærte han raskt av filosofen Aristoteles. Aristoteles lærte ham opp om og gjorde ham interessert i filosofi og politikk. Alexander var ikke veldig gammel da han først tok kommandoen over en hær. Han ledet den først gjennom Hellas for å slukke opprør, og deretter gjennom det persiske imperiet. Hans livs formål var å forene sitt rike og spre hellenismen – gresk kultur – rundt i verden. Når han hadde erobret det meste av den kjente verdenen, så ble derimot Alexander syk og sengeliggende i byen Babylon. Det tok ikke mange dager før han var død. Årsaken til Alexander den stores død er enda uvisst. Ifølge noen kilder ble han forgiftet. Andre sier at han fikk fever (som ofte var dødelig på den tiden). Av andre igjen blir det hevdet at moren hans Olympias beordret at han skulle bli snikmordet.


Philip Freeman er forfatteren av denne biografien om Alexander, og en dyktig historieforteller. Han er en Qualley professor innen klassikere ved Luther College i Decorah, Iowa. I tillegg er han forfatter av flere andre bøker om antikken, inkludert Julius Caesar og Oh My Gods.

Siden jeg er skikkelig glad i personer fra gamle antikken, så liker jeg biografier som denne veldig godt. Ved å se på hvordan Alexander levde sitt liv mener jeg det er mye vi kan lære om menneskelig drivkraft, oppfinnsomhet, og det å være uanfektet i møte med farer.

Alexander og Bucephalus

aleksander den store

I en ung alder av 12 år sto Alexander opp mot sin far, kong Philip II. Han fortalte ham at “han manglet mot og dyktighet” til å kontrollere den uregjerlige hesten Bucephalus. Philips mest erfarne hestetemmere hadde ikke engang klart å få kontroll på denne skapningen. Alexander sa at han personlig ville betale 13 talenter (nok penger til en livstid for en vanlig person) hvis han ikke lyktes i å temme Bucephalus.

Da Alexander nærmet seg hesten ble den synlig avskrekket. Siden han så nøye på hvordan hesten reagerte, kunne han finne årsaken til avskrekkelsen: den virket redd for sin egen skygge. Da han så dette, vendte han hesten mot solen (og ikke vekk fra den). Han fjernet derved skyggen – og sammen med skyggen forsvant frykten. Å se på situasjoner fra et annet perspektiv er en av egenskapene som definerte Alexander som person. Dette gjaldt like mye når det kom til å temme Bucephalus som for å bestemme den riktige militære strategien i slagene han utkjempet.

Det at ingen trodde Alexander kunne temme Bucephalas gjør ham til en Iconoclast. Ifølge Gregory Berns (som skrev en bok med samme navn) så betyr ikonoklasme “å gjøre ting som andre mennesker ikke tror kan gjøres.” Å tenke og handle annerledes er forresten et sentralt tema både i filosofibøker, selvhjelp,  og bøker som skildrer historiske helter sine liv.

Hvem underviste Aleksander den store?

De fleste som har blitt introdusert for Alexander vet at han ble undervist av Aristoteles mens han var ung. Men en annen ganske interessant figur fikk også ansvar for den kommende kongens veiledning. Hans navn var Leonidas, og han hadde en karakteristisk sjarm og stoisk væremåte samt filosofi. På disse måtene var han ganske lik den gamle spartanske kongen mange kjenner fra filmen 300. 

Leonidas var i slekt med dronning Olympias, Alexanders mor og Philips kone. Dette avskrekket ham derimot ikke fra å gi gutten en hardfør oppvekst. Senere i livet fortalte Alexander at “Leonidas sin oppfatning av frokost var en tvangsmarsj gjennom natten, og om middagen, et lett måltid.” Leonidas gikk jevnlig gjennom Alexanders kister for å sikre at moren hans ikke hadde forberedt noe luksus for ham. Alexander skulle ha kun de skraleste nødvendigheter. Når man ser på marsjene og de hastige angrepene Alexander selv tvang mennene sine gjennom på kampanjene sine, kan det være at Leonidas sin harde veiledning dyrket litt seighet og jernvilje hos gutten.

Aleksander den store sin ambisjon

Utvilsomt var et av de verste tingene som kunne ramme Alexander det å tape i noe som helst. Å tape et slag, ​​en by, et imperium. Han bestod nært sagt av ren ambisjon, en ambisjon som strakte seg utover Europa og Asia – kort sagt, hele den kjente verden på den tiden.

Det er lett å klage og fordømme en mann som var hovedårsaken til så mye slakting av liv. Samtidig er det vanskelig å ikke beundre ambisjonen og troen han hadde gjennom alle sine prestasjoner og prøvelser. Alexander den store vil for alltid bli husket og plassert skulder til skulder ved personer som Caesar og Napoleon. Disse tre var klart en gjeng som ikke kunne stoppes fra å gyve seg løs på sine mest dristige erobringer. (Dog i ulike tidsaldre, det skal være sagt.) Om du vil lære mer om kjente historiske personer, så kan du sjekke ut flere biografier som jeg har skrevet bokanmeldelser om.

Kilde: Alexander the Great av Philip Freeman